Hermitesplinekurver



              
Hermitepolynomer av grad 3 som danner en basis for hermitekurver, se formlene fra uttrykket (4.19) i Blendingsteknikker i kurve- og flatekonstruksjoner

En hermitekurve  er uttrykt med følgende formel:  \( C(t) = \displaystyle\sum_{i=0}^{3} H_{i}(t)\ c_i \),  hvor polynomgraden er 3, og hvor  \(c_0 = C(0)\), \(c_1 = C(1)\)  og  \(c_2 = C'(0)\), \(c_3 = C'(1)\), og hvor \(H_{0}(t) = 2t^3-3t^2+1\)\(H_{1}(t) = -2t^3+3t^2\)\(H_{2}(t) = t^3-2t^2+t\)  og  \(H_{3}(t) = t^3-t^2\)  er hermitebasisfunksjoner. I figuren over er et sett med 4 3.grads hermitebasisfunksjoner plottet. Legg merke til at parameterdomenet er \([0,\ 1]\), men kan være hva noe annet, men da med en reparametrisering.
I figuren under har vi ett sett med \(n+1\)  kontrollpunkt (grå femkanter) med tilhørende 1.deriverte (røde vektorer). Tallet \(n\) representerer antall kurveintervall og kan settes til ett av tallene \(\{1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 \} \) i boksen oppe til høyre.  I hvert intervaller det så plottet en hermitekurve fra punktene i de to endene og med de tilhørende 1.deriverte. Konstruksjonen kalles en hermitespline.

Plottet er programmert etter kapittel 5.6 i blendingsboka.

En hermitesplinekurve er en koblet sekvens av hermitekurver, med et felles punkt og 1.deriverte i skjøtene.

For å lage en hermitesplinekurve trenger vi en skjøtvektor (jmf. B-splines og hermiteinterpolasjon fra dividerte differanser).   I kurven over er det brukt en uniform skjøtvektor   \(\mathbf{t} = \{t_0, t_1, t_2, t_3, ... \} = \{0, 1, 2, 3, ... \}\).

Formlen for hvert intervall \(i\) er: \( c_i(t) = c(t_i) H_{i,0}(t)+c(t_{i+1}) H_{i,1}(t)+ c'(t_i) H_{i,2}(t)+c'(t_{i+1}) H_{i,3}(t) \)  hvor:    \(
\begin{array}[c]{lll}
H_{i,0}(t) & \hspace{-7pt} = \hspace{-7pt} & 2w_{i}(t)^3-3w_{i}(t)^2+1, \\
H_{i,1}(t) & \hspace{-7pt} = \hspace{-7pt} & -2w_{i}(t)^3+3w_{i}(t)^2, \\
H_{i,2}(t) & \hspace{-7pt} = \hspace{-7pt} & \Delta t_i\left(w_{i}(t)^3-2w_{i}(t)^2 + w_{i}(t)\right), \\
H_{i,3}(t) & \hspace{-7pt} = \hspace{-7pt} & \Delta t_i\left(w_{i}(t)^3-w_{i}(t)^2\right),
\end{array}
\)  ((5.13) i boka)  hvor  \( w_{i}(t)= \frac{t - t_i}{t_{i+1} - t_i}\)   og  \( \Delta t_i  =  t_{i+1} - t_i  = \frac{1}{w'_i}\).   Videre er de deriverte:   \( \begin{array}[c]{lll}
H'_{i,0}(t) & \hspace{-7pt} = \hspace{-7pt} & 6\frac{(w_{i}(t)^2-w_{i}(t))}{\Delta t_i}, \\
H'_{i,1}(t) & \hspace{-7pt} = \hspace{-7pt} & -6\frac{(w_{i}(t)^2-w_{i}(t))}{\Delta t_i}, \\
H'_{i,2}(t) & \hspace{-7pt} = \hspace{-7pt} & 3w_{i}(t)^2-4w_{i}(t) + 1, \\
H'_{i,3}(t) & \hspace{-7pt} = \hspace{-7pt} & 3w_{i}(t)^2-2w_{i}(t).
\end{array}
\)

Hvis vi ser på hermitebasisen av grad 3 over domenet \( [0, 1]\) har  vi:  \(2t^3 -3t^2 +1\),    \( -2t^3 + 3t^2\),     \(t^3-2t^2+t\)    og    \(t^3 -t^2\). Satt opp på matriseform er hermitepolynomene:  \( \begin{bmatrix} 1 & 0 & -3 & 2\\ 0 & 0 & 3 & -2\\ 0 & 1 & -2 & 1\\ 0 & 0 & -1 & 1 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} 1 \\  t\\ t^2 \\ t^3 \end{bmatrix} \).  Denne matrisen er da basiskiftematrisen fra en monominal 3.grads basis til hermitebasisen av grad 3. Se  tabell 4.1 i blendingsboka.